Boka ”Kaninbyen” ble utgitt i 2004, og er blitt skreven av Arild Rein. Boka er ein del av Arild Rein’s trilogi som består av romanane: ”hundedagane”, ”grisekoret” og til slutt ”kaninbyen”. Begge de to første bøkene er to sterke og kritikarroste bøker om den kriminelle underverda i Stavanger.
Boka handlar om den 35 år gamle Jonny Roxmann som er ein tidligare politimann som vil tene pengar på å selje eigendyrka, bakte poteter. Han bur i kolonihagen etter masse trøbbel med politiet, fordi han leide ut leilegheita sin til horevirksamheit. Han ble også sparka frå jobben. Han møter thailandske Kim som han likar veldig godt, og som han kjem godt overens med. Jonny Roxmann stel, banna og kritiserar Stavangers gater, og samfunnet.
Boka var ganske spesiell, og eg merkar fort at dette er ei bok for svært interesserte i Stavanger bøker. Eg likte ho best fordi ho handla om Stavanger, og eg kunne kjende igjen plasser han beskreiv. Dette gjør det meir interessant, og boka held på lesaren ved å gi litt og litt informasjon. Eg følte eg måtte lesa ann ferdige, og ville kje alltid leggja ann frå meg. Hovudpersonen er sint, irritert og pessimistisk heile vegen. Han klager og har ein meining på alt, og dette i seg sjølv gjør at boka blir utroleg morosam til tidar.
Boka hadde mange gode side, men eg reagerte også på ein del ting. Det er svært mykje banning i boka, og eg føler det blir litt for mye. Han bruker ord som ”faen” og ”jævla” i nesten kvar einaste setning. Det blir litt for mykje, og det var eigentleg ganske forvirrande. Han meiner kanskje at det blir noko meir personleg i og med at folk i Stavanger banner meir enn folk flest. Boka har altfor mange monologar frå Jonny, og eg føler ikkje handlinga kommer skikkelig fram. Handlinga kommer ikkje til eit hovudpunkt og det blir litt kjedeleg i lengda å les. Boka er også på nynorsk, og kan bli vanskeleg å forstå. Nynorsk har svært mange ord som er heilt motsatt frå bokmål.
Kjelder:
- Rein, Arild. 2004. Kaninbyen. Det norske samlaget. Oslo.
